Med Troms Turlag og Institutt for geologi på tur til Tromsdalstind
Lørdag 3. september 2005
Guider: Kåre Kullerud + en fra Troms Turlag
Påmelding til Turlagskontoret, og oppmøte på Fr. Nansenplass kl. 09.00
link til: Troms Turlag
tekst og figurer: Kåre Kullerud
Tromsdalen om høsten. Et fjell som alle ekte Tromsøværinger bør bestige. Lørdag 3. september får du en anledning.
Ruten vi følger er markert med en hvit stiplet linje - på et berggrunssgeologisk kart. Fra bommen ved skytebanen i Tromsdalen går ruten langs stien inn dalen, forbi Folkehjelphytta og opp til Salen. Derfra følger vi ryggen opp til toppen av Tromsdalstind. Nedturen tar vi langs sommerruten som tar av fra toppen Tromsdalstind mot nordvest.
   
Hva får vi se?
Den første delen av turen går gjennom skattøragneis - en bergart som er vel kjent blandt folk som bor nord på Tromsøya og i området fra Tromsdalen til Movika. Historien til bergarten på dette bildet er som følger: For mer enn 450 millioner år siden besto bergarten kun av det mørke materialet. Så, for omtrent 450 millioner år siden sprakk bergarten opp - og opp gjennom sprekkene trengte en glødende smelte. Denne smelten størknet til det hvite materialet du ser på bildet.
Innerst i Tromsdalen, og også på Salen, finner vi denne bergarten - marmor. Marmor er en bergart som hovedsaklig består av kalsitt (CaCO3), et mineral som er løselig i surt vann. Som andre steder i Norge har surt vann gravd større og midre ganger i marmoren i Tromsdalen. Hullet du ser her er mer enn stort nok for en katt. Hvor langt den kunne ha vandret nedover i dypet er ikke godt å si.
Det er på veien opp langs ryggen fra Salen mot toppen av Tromsdalstind at det mest spektakulære er å finne - nemlig bergarten eklogitt. Eklogitt består hovedsaklig av to mineraler: rød granat og grønn pyroksen. I Troms finner vi denne bergarten på Tromsdalstind og på noen andre steder mellom Andersdalen og Skittenelv. Ellers i Norge finner vi bergarten i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det som er spennende med denne bergarten er at den dannes på et dyp på mellom 50 og 100 km i jordskorpen. Vi vet at bergarten vi i dag finner på toppen av Tromsdalstind (1238 moh) ble dannet på omtrent 80 kilometers dyp.
Rutil (TiO2) er et brun-svart mineral med metallisk glans.
Det hvite mineralet her er kvarts (SiO2), mens det blå er kyanitt (Al2SiO5).
Noen steder i eklogitten finner vi partier som består av hvit plagioklasfeltspat og svart hornblende. Disse mineralene ble dannet på følgende måte: Eklogitten ble dannet ved en temperatur på omtrent 600º C. En stund etter at bergarten ble dannet ble den utsatt for enda høyere temperaturer, noe som førte til at enkelte mineraler i bergarten begynte å smelte. Smelten samlet seg i større lommer i bergarten hvor den etterhvert krystalliserte - til hvit plagioklasfeltspat og svart hornblende.
Når vi endelig befinner oss på toppen av Tromsdalstind kan vi forhåpentligvis sette oss ned og for å nyte utsikten. Dette bildet viser utsikten mot øst. Tinden midt i bildet er Hamperokken. I bakgrunnen, delvis skjult av skyene, ligger Jiehkkevarri - Troms fylkes høyeste fjell.
   
Eklogitten på toppen av Tromsdalstind ble dannet på et dyp på 80 kilometer. Nordøst for Tromsdalstind, nærmere bestemt på aksla mellom Skarvassbu og Langlitind finner vi en bergart som har vært på et enda større dyp. For 450 millioner år siden befant den rustvitrende bergarten seg nemlig i mantelen. Dette fragmentet av mantelen ble antagelig presset opp i jordskorpen samtidig med at eklogitten på Tromsdalstind ble dannet.
   
Tromsdalstind med Tromsdalen i forgrunnen i kveldssol, 1. mai 2005

Sist oppdatert: 5. august, 2005
Kåre Kullerud